Etter jeg kom hjem til Norge har jeg innsett hvor forskjellig vennskapet jeg har til vennene mine her i Norge er i forhold til hvordan vennskapet til vennene mine i USA var.

I USA hadde jeg på en måte et mer "intimt" forhold til venninnene mine, om jeg kan si det sånn. Vi var sammen mye oftere, sov sammen, byttelånte klær, spradet naken rundt hverandre uten at noen brydde seg, pyntet oss sammen før fest osv. Vi kunne komme hjem til hverandre uten forvarsel, det var ikke noen big deal. Før vi skulle på fest brukte vi å samles hjemme hos Shari, ca. 5 stk. Vi prøvde klærne til hverandre, krøllet håret til hverandre, sminket hverandre og tok bilder med selvutløser sammen før vi dro ut! Vi brukte å presse hele gjengen inn i en bil, sette på høy musikk og fyke bortover til kjøpesenteret mens vi sang av full hals. På morgenene kjørte vi alltid innom Starbucks og kjøpte frappuccinos, og etter skolen kunne vi finne på å pynte oss og kjøre et sted for å fa photoshoot. Hver helg var vi på syke fester, alt fra temafester til pool parties, vi spilte beer pong til vi ikke lengre greide å stå, vi danset hele tiden, og før vi dro hjem klokka 05.00 på morgenen (selv om curfewen var 01.00) var det alltid nattmat på Mc Donalds. Det er faktisk litt som på film, og denne biten savner jeg veldig. Vi fant på ting hele tiden, var med på alt som var å være med på. 

Her i Norge har jeg jo også veldig gode vennskap til de venninnene jeg faktisk er veldig close med. Jeg har ikke så veldig mange nære venninner, men jeg har bestandig ment at det alltid er bedre å ha noen få veldig gode venninner, enn å ha en haug med halvgode venninner som egentlig gir faen i deg. Faktisk har jeg kun to jeg kategoriserer som skikkelige bestevenninner. Og så har jeg to jeg ser på som veldig gode venninner, men som jeg ikke er like mye sammen med. Vennskapet jeg har til disse jentene er på en måte mye mer seriøst. Ikke like "overfladisk", om det blir riktig ord å bruke. Vi snakker om mer alvorlige ting, ikke bare om hva vi skal ha på oss på festen i helga. Vi diskuterer personlige problemer, familieproblemer, skole etc., vi svever ikke rundt på en rosa sky. Når vi møtes liker vi å slappe av. Vi baker brownies, bestiller pizza og leier en film. Eller så møtes vi på kafé og tar en kaffe. Det kunne jeg aldri gjort med de rastløse venninnene mine i USA, haha. Der skulle de ha fart og spenning hele tiden. Jeg vet at dersom noe hadde skjedd med meg, ville venninnene mine her hjemme vært der på sekundet. Selv om jeg hadde det veldig gøy med vennene mine i USA, kunne jeg aldri vite helt sikkert om de virkelig ville være der for meg om jeg trengte det. De lot på meg på en måte aldri komme helt under huden på dem. Bortsett fra Brianna og Ashley, da. Jeg fester jo med venninnene mine hver helg, men det er på en helt annen måte enn i USA. Vi møtes, sitter i en sofaseksjon og prater mens vi drikker vin, før vi tar taxi til Mocca rundt midnatt.

Det er vanskelig å forklare, men jeg tror egentlig norske ungdommer er mindre "crazy" enn ungdommer i USA, nettopp fordi vi er mer realistiske og jordnære. Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Jeg er jo født og oppvokst med dette, men jeg tror for eksempel at Brianna og Shari ville kjedet seg ihjel her i Kristiansund, haha. Tror kanskje også de ville fått en oppfatning av at vi er "snobbete", fordi vi er relativt rolige av oss. I USA var de mest opptatt av å ha det artig hele tiden, mens her i Norge synes vi det er koselig å lage middag og se på TV med venninna.

Verdens beste venninne og søster.