there shouldn't be a "good" in goodbye
29.05.2012 // 20:35
I det siste har jeg tenkt veldig mye på hvordan det skal bli å flytte fra kjæresten. Han skal til Polen og jeg skal til Oslo. Jeg har alltid skrevet her på bloggen at når det kommer til studier, så må man gå sin egen vei uavhengig av kjæreste og venninner, og det mener jeg fortsatt. Jeg blir nesten litt oppgitt når jeg hører på venninnene mine som skal til Trondheim fordi "alle venninnene mine er der" og andre som skal hit og dit fordi "kjæresten har kommet inn på skole der" osv. Man kan ikke dilte etter alle andre bare fordi man er redd for å følge sine egne drømmer og for å starte på nytt alene. Jeg dro til USA, helt alene. Da hadde jeg nettopp fylt 17 år. Jeg kjente ingen der, og det skal sies at jeg ikke sov mye natten før første skoledag. Men allerede den første dagen var jeg så heldig at jeg kom inn i en jentegjeng jeg var med resten av året! Jeg tror egentlig vi tror det er skumlere enn det egentlig er. Jeg har jo søkt meg på skole i Oslo til høsten. Ingen av venninnene mine skal dit, jeg er ikke spesielt godt kjent i byen, og jeg vet i hvert fall ingenting om hvordan miljøet på skolen vil være. Heldigvis vet jeg at det er maaange som vil være i samme situasjon som meg, og det er litt betryggende.
Men når sant skal sies så er jeg egentlig veldig misunnelig på alle som får bo med kjæresten sin i studietiden. Hvis Håkon hadde villet til Oslo hadde jo det vært perfekt. Men sånn er det ikke. For å være helt ærlig så har jeg begynt å grue meg helt ekstremt til å flytte fra han igjen. Savnet tok nesten knekken på meg da jeg var i USA et år, og nå er det snakk om seks år... Vi får jo se hverandre en gang i blant, men det kommer til å bli rart å ikke kunne dra hjem til han når som helst, å ikke kunne ha noen å sovne i armene til, og bare det å ikke kunne se han når jeg vil. Og så blir jeg jo nervøs for om vi skal greie å holde ut. Det er ingenting vi vil mer i hele verden akkurat nå, men man kan jo ikke forutsi framtiden, og det gjør meg virkelig redd. Det er jo umulig å si hvordan det går med følelsene når man skal ha et avstandsforhold over så lang tid... Ah, dette tar virkelig fra meg nattesøvnen for tiden. Det er nå jeg må tvinge meg selv til å huske at alt som er meant to be er meant to be, og hvis man virkelig går inn for det så klarer man alt man vil.
56 kommentarer på "there shouldn't be a "good" in goodbye"
Emilie
kjære deg, du er både tøff og moden som tar skrittet å flytte fra han, og ''lar'' han flytte fra deg. selv har jeg og kjæresten min akkurat kjøpt leilighet i oslo, og for oss begge er dette en ganske fremmed by å bo i, i tillegg til at vi kommer rett fra videregående begge to. men ja, du er absolutt ikke alene, selv om jeg flytter sammen med noen, betyr ikke dette at jeg ikke er alene også. jeg kjenner ingen som skal dit, og kjæresten er bare til litt hjelp, siden vi ikke skal gå på samme skole. likevel gleder jeg meg enormt. hva skal du studere der?:) lykke til!
-ny fastleser !
wihu , first, men vil bare si at du er en herlig jente ! <3 elsker at du på en måte ikke er avhenging av folk , følern til 1000 :*
Ida Marie TH
Er enig med deg Hedda, kjæreste og venner kan ikke bestemme hvor en selv skal studere. Selv har jeg nå bodd vekke fra kjæresten min i 3 år (har vært sammen i 5år). Det er hardt men det er da så ubeskrivelig godt å se han igjenn når det går ! Og om dere er ment for hverandre så kan ikke kjærligheten tape. Ønsker deg lykke til og håper dere klarer dere sammen! Det er også hele 3 år til vi kan bo sammen men eg liker at vi har slike ting å se frem mot.
notatblokk
Jeg og kjæresten har hatt avstandsforhold fra første sekund :) Vi hadde kjent hverandre i 3 uker da vi ble sammen, og nå har vi vært sammen i snart 3 og 1/2 år. Det har vært avstand hele tiden, og vi er såklart ganske lei - men endelig får vi flytte sammen i august. Men - vi har såklart holdt ut, for det er alt vi vil! Dere klarer det, vent og se :) Og det kan også hende dere endrer ønsker underveis og ender opp nærmere hverandre, man vet aldri. Jeg skal også til Oslo forresten, og det hadde vært kjempekoselig å møtes! Det er haugevis som er i samme båt, og man må bare komme ut blant folk og bli kjent, rett og slett :) Det kommer til å gå KJEMPEfint. Det er ikke som da du var i USA - dere kommer til å sees oftere enn det, og studietiden er mye mer fri, du kan bruke tiden som du selv vil :)
Jeanette
Skjønner hva du mener altså, jeg flytta et stykke unna kjæresten for å studere, og det var veldig vanskelig en periode. Da jeg flytta hadde vi vært sammen i to år, og avstanden tok nesten knekken på forholdet. Jeg ville veldig gjerne reise hjem og besøke han, samtidig som jeg følte meg burde være i studiebyen for å bli kjent med folk og få venner så jeg skulle klare holde ut i 3-4 år. Men som du sier, er det meant to be så er det meant to be, nå skal vi gifte oss om tre mnd, vært sammen i 8 år og har det bedre enn ever :)
camilla
Så utrolig bra at dere tar deres egne valg og ikke dilter etter hverandre! dere får være flinke til å besøke hverandre også får skype brukes effektivt!
Linn
Du er både modig og sterk, Hedda! Og jeg ser her at det er flere som har avstandsforhold, og det er så godt å lese. Jeg har selv en kjæreste som jobber turnus. Dette er jo ikke noe stort problem, for to uker går fort i forhold til hva et år jeg. Og jeg tror dette styrker forholdet vi har til hverandre. Han reiser nå mest sannsynligvis rundt i verden et år for å jobbe, og jeg må innrømme at jeg gruer meg veldig. derfor var det godt å lese at også mange andre er i samme situasjon, har håpet, troa og alt. men innerst inne er det vanskelig også. Jeg er stolt av deg Hedda, du er ei fantastisk jente :) Du er en viktig inspirasjon, det må du fortsette med :)
Marta
du er virkelig ett forbilde for meg, Hedda. Vet om mange som lar vær å reise til usa, eller på skole på andre steder pågrunn av kjæresten. Er som du ser, er dere meant to be så er dere meant to be. :)
Thihoa
Fy faen, sitter her med frysninger. Forleden dag ble det helt slutt med typen med min. Han skal i forsvaret ett år, og jeg skal begynne på første året vgs. Vi snakket ut, og han mente det var for det beste. Han ville ikke såre meg hver gang jeg ikke fikk svar på meldinger. Og "det ordner seg alltid for snille jenter".
Jeg syns du er utrolig sterk som velger å gå den veien du gjør. Hjertehjertehjerte
Pleier aldri å gråte egentlig, men når jeg er med (eks)typen og skal dra hjem så gråter jeg alltid. Fordi jeg aldri vet om det kommer til å vare. Og forrige dag var altså siste gang vi kom til å snakke. Jeg får kanskje sett han èn siste gang på jeg-vet-ikke i sommer. Sippeunge = meg.
Du er dødsheldig!
Jeg syns du er utrolig sterk som velger å gå den veien du gjør. Hjertehjertehjerte
Pleier aldri å gråte egentlig, men når jeg er med (eks)typen og skal dra hjem så gråter jeg alltid. Fordi jeg aldri vet om det kommer til å vare. Og forrige dag var altså siste gang vi kom til å snakke. Jeg får kanskje sett han èn siste gang på jeg-vet-ikke i sommer. Sippeunge = meg.
Du er dødsheldig!
Mari H
Du skal se at det kommer til å bra! Det ordner seg alltid til slutt. Du er virkelig strek som tør å reise til en "fremmed" by alene. Det er ikke så mange som er så sterke.
Håper du blogger fra Oslo. :-) Hadde vært spennende å følge deg fra der også!
Håper du blogger fra Oslo. :-) Hadde vært spennende å følge deg fra der også!
Andrea
Kjempebra innlegg Hedda! Du skriver godt og reflektert. Dette er nok et tema som opptar mange. Stå på :-D
Nini
Dette var et veldig fint innlegg, Hedda!
Du virker som en utrolig sterk jente.
Jeg har bodd sammen med kjæresten min i nesten 2 år.
Nå skal jeg flytte til Spania for å studere, og han til Oslo. Jeg lurer også på hvordan det skal gå, men jeg tenker sånn som deg: er det meant to be så er det meant to be. Det er også veldig viktig at begge parter er innstilt på at dette skal gå bra!
Jeg er dermed veldig glad for at kjæresten min pusher meg ekstra til å flytte til Spania, så jeg kan oppfylle mine drømmer. Man skal ikke gå etter hva alle andre gjør.
Og når man studerer er det vel litt lettere å besøke hverandre... Altså det var vel ikke så lett å dra frem og tilbake fra USA?!
Fly til Polen koster heller ikke så veldig mye.
Jeg har troa på deg! :-)
Du virker som en utrolig sterk jente.
Jeg har bodd sammen med kjæresten min i nesten 2 år.
Nå skal jeg flytte til Spania for å studere, og han til Oslo. Jeg lurer også på hvordan det skal gå, men jeg tenker sånn som deg: er det meant to be så er det meant to be. Det er også veldig viktig at begge parter er innstilt på at dette skal gå bra!
Jeg er dermed veldig glad for at kjæresten min pusher meg ekstra til å flytte til Spania, så jeg kan oppfylle mine drømmer. Man skal ikke gå etter hva alle andre gjør.
Og når man studerer er det vel litt lettere å besøke hverandre... Altså det var vel ikke så lett å dra frem og tilbake fra USA?!
Fly til Polen koster heller ikke så veldig mye.
Jeg har troa på deg! :-)
kristin
Synes det er bra å følge sine egne drømmer, og ikke bare lar andre "bestemme".
Kristin
Det er bra du følger drømmene dine, Hedda! Beundrer deg for at du tør å flytte til Oslo alene!
Jeg tenker også mye på det at det blir vanskelig når kjæresten skal studere og jeg. Vi snakker om å få oss en leilighet sammen, men hvor? Og hva skal vi studere?
Jeg tenker også mye på det at det blir vanskelig når kjæresten skal studere og jeg. Vi snakker om å få oss en leilighet sammen, men hvor? Og hva skal vi studere?
Emilie Therese
Seks år er mye. Skal mye til for å greie det. Men du har vel viljestyrke av stål ;o) Det går vell bra! :)
Sara
Fikk litt tårer i øynene når jeg leste innlegget, vet hvordan du har det... Jeg er så redd, men må vel bare tenke at det går bra!
thea
ble slutt mellom meg og kjæresten for en uke siden nettopp på grunn av dette faktisk. vi var allerede i et avstandsforhold (bor 50 mil unna hverandre), og hadde ikke mulighet til å flytte sammen i løpet av de tre kommende årene pga studier. derfor valgte han å ta den lette utveien og gjøre det slutt før han ble enda mer glad i meg og det ville gjøre enda mer vondt å være fra meg. jeg skjønner det derimot ikke helt..
Lise Lotte
<3
guro
åå, du er så flink til å skrive, elsker virkelig det å lese tekstene dine! Du får frem akkurat det som er rett, å får meg til å tenke selv. Gjør det du føler er riktig, å som du sier; om man bare vil, får man til alt :)
Merethe
Som du selv har skrevet tidligere (kanskje ikke ordrett); holder man ikke sammen, så er det heller ikke meant to be. Men du kan jo trøste deg med at det er flere som er i samme situasjon, og kanskje med enda lengre avstand enn dere. Jeg synes det er utrolig tøft gjort av deg å gå din egen vei :-) Hold fokuset på den tiden dere vil få sammen etter studiene, hvor dere begge er i en jobb dere trives i!
Silje
Hvilken skole skal du gå på? :)
Chamin ♥ Kommenterer tilbake
Vet om et kjærestepar hvor fyren er i Norge, og jenta studerer i Polen. Det går kjempebra! Fly er veldig billig til Polen også. Du er ei sterk jente, Hedda, dere får dette til å funke! :-)
Anne
Hedda, jeg beundrer deg! Vet at du kommer til å klare deg fint :)
Hedda Ingeborgvik
Silje: Høgskolen i Oslo og Akerhus :) Hvis jeg kommer inn!
Hedda Ingeborgvik
Chamin Kommenterer tilbake: Ååh, så betryggende å høre! Tusen takk :-)
Mari
Det er så bra at det finnes jenter der ute som ikke henger etter kjæresten sin som superlim! flere av venninnene mine skal flytte bare på grunn av kjersten, eller så holder de igjen kjærsten sin. Det eneste som er verre enn å flytte fra kjærsten sin for å gå sin egen vei, er å flytte sammen med kjærsten sin og angre på at man ikke gikk sin egen vei og fulgte sine drømmer og ambisjoner.
eller så kan man ende opp med å hate kjærsten sin og mange krangler kan oppstå om man blir gamle sammen uten å ha fått gjort det man ønsket da man var ung...
stå på Hedda.. du er virkelig et forbilde for mange "kjærsteavhengige og uselvstendige jenter, meg inkludert !!!
eller så kan man ende opp med å hate kjærsten sin og mange krangler kan oppstå om man blir gamle sammen uten å ha fått gjort det man ønsket da man var ung...
stå på Hedda.. du er virkelig et forbilde for mange "kjærsteavhengige og uselvstendige jenter, meg inkludert !!!
Ida Helene
Er i akkurat samme situasjon som deg. Kjæresten min skal til ungaren på legestudie til neste år, for å være der i 6 år. Jeg skal være i Oslo. Nå har vi vært sammen i 3 år, og bodd sammen 1 år. Så blir veldig rart å ikke ha en armkrok å sove i, og å være så langt unna hverandre. Har heldigvis ikke begynt å grue meg skikkelig enda:)
M
Utrolig bra innlegg, jeg er så enig med deg. Jeg ser virkelig opp til deg, du er en fin rollemodell!
Destiny is for loosers
Its just a stupid excuse to wait for things to happen instead
Of making them happen
Sorry altså men bank bank hvem der reality
Det kan hende du og Håkon kommer til å være sammen for alltid men det betyr ikke at du kan la skjebnen bestemme alt..
Digger bloggen din og alt du skriver, men er ikke enig i det der:)
Its just a stupid excuse to wait for things to happen instead
Of making them happen
Sorry altså men bank bank hvem der reality
Det kan hende du og Håkon kommer til å være sammen for alltid men det betyr ikke at du kan la skjebnen bestemme alt..
Digger bloggen din og alt du skriver, men er ikke enig i det der:)
Hedda Ingeborgvik
Anonym: Nei, men mener du jeg skal dra til Polen og studere der da? Har absolutt ingenting å gjøre i Polen.
Maiken
Kjempe fint innlegg, Hedda! Jeg beundrer deg, i er en kjempe tøff jente! Det er bra at du gjør det du vil og står for dine meninger. Jeg tror du og Håkon klarer dette, dere klarte det mens du var i USA! Det sier litt om hvor sterkt forhold dere har! Lykke til :-)
anonym
er så glad for at du skriver sånne innlegg, kjæresten min drar til militæret i et år, men får heldigvis se han innimellom. men hadde vært kult om du kunne skrevet et innlegg om hvordan du "taklet" savnet, hvis du skjønner. for det er akkurat det jeg gruer meg veldig til.
så vil jeg si takk for de innleggene du skriver om selvtilitt og sånt, for jeg har en skikkelig lav selvitilitt, og at du skriver sånne innlegg hjelper meg virkelig. de fleste bloggere skriver veldig "typiske" slike innlegg, men du gjør det på en helt annen måte, som er veldig posetivt! jeg leser få norske blogger, men du er en av de, tusen takk!
så vil jeg si takk for de innleggene du skriver om selvtilitt og sånt, for jeg har en skikkelig lav selvitilitt, og at du skriver sånne innlegg hjelper meg virkelig. de fleste bloggere skriver veldig "typiske" slike innlegg, men du gjør det på en helt annen måte, som er veldig posetivt! jeg leser få norske blogger, men du er en av de, tusen takk!
solveigfjell
Har det akkurat på samme måte! Gleder meg masse til å flytte til Trondheim, men blir fælt å bare se kjæresten min et par ganger i året. Må bare prøve å få det til å funke:)
Pernille F
Skjønner godt at det er noe du gruer deg til. Husker tiden før jeg skulle ha avstandsforhold med eksen min, og det var så utrolig skummelt og trist. Men forhåpentligvis klarer dere det helt fint! Masse lykke til :) bildet av dere er supersøtt forresten!
hannah
hei Hedda! elsker bloggen din, og det at du skriver litt dypere innlegg og. kunne du tenke deg og skrive litt om det å ha en guttekjæreste som er et år yngre? hva tenker du om det, hvis begge liker hverandre, burde alderen stoppe dette? burde jeg tenke på hva andre jenter på skolen synes om mener liksom.. :/
tusentakk <3
tusentakk <3
Mie
bra du tar egne valg og ikke dilter! synd at dere ikke vil det samme da :/ Lykke til da!
Astrid
Er i akkurat samme situasjon som deg :) skal selv flytte til Oslo for å studere nå, mens kjæresten blir hjemme. Det er heldigvis bare en 1 t 30 minutters togtur unna, men alikavel..
Vi har vært gjennom det før, da han var i militæret i Oslo, det gikk veldig bra da iallefall.. og det er jo så utrolig deilig å se hverandre igjen :)
Det ordner seg sikkert :)
Vi har vært gjennom det før, da han var i militæret i Oslo, det gikk veldig bra da iallefall.. og det er jo så utrolig deilig å se hverandre igjen :)
Det ordner seg sikkert :)
Linn
Jeg har en kjæreste som bor i Sveits.. Utrolig spennende å lese din blogg!:) Du har vist meg at det faktisk går an å ha avstandsforhold.
Flyum
Skjebnen eksisterer ikke, det som eksisterer er en haug mennesker som tar store og små valg hver dag som vil få en betyding for morgendagen, vi er selv vår skjebnes herre. Om dere er "meant to be" så betyr det i praksis at dere vil holde sammen fordi dere er sterke nok, rett og slett. Vil man noe sterkt nok så hjelper det. Avstand suger anyways. Men å stole på den såkalte skjebnen er ikke nok, det er bedre å legge til mye innsats selv, ingenting kommer jo av seg selv, akkurat som at et avstandsforhold ikke vedlikeholder seg selv. Det vil bli utrolig vanskelig, og dere må gi mange % mer enn det dere allerede gjør for å få det til å funke. Men, greier dere virkelig dette begge to, så vil dere komme til å holde sammen, så, stay strong!
Karin
Men så kan det jo være at man ikke aner hva man vil bli, eller hvilken skole man skal gå. Da gjør det jo ingenting om man følger vennegjengen til byen, istedet for å gro fast på bygda der man kommer fra. Så får man impulser, starter på noe random som enten passer eller ikke, så tar man år 2 av den utdanningen i utlandet eller så finner man en skole man vil gå på i Sverige. Vet man hva man vil, seff go for it! Men når man ikke har noen aning så kan man jo likegodt bli med på moroa vennegjengen har der de er samlet. Og lykke til med kjæresten, blir spennende.
Camillaohrvik
Kjempe bra innlegg, sykt fint smil du har :)
Hanna
Hei, Hedda! Jeg ville bare si at jeg flytta fra Kr.sund for ett år siden nå snart, til Oslo. Jeg skal love deg at byen blir du kjent med GANSKE fort, jeg er fremdeles sjokkert over hvor stort Oslo virket da jeg flytta hit, men så lite det faktisk er når man kommer hit og har tid og vil utforske alle kriker og kroker.
Var utrolig skeptisk til hvordan folka på skolen ville ta meg i mot, spesielt siden vi ikke hadde noe fadderuke eller noen form for "bli kjent"-arrangement som de fleste andre skoler her nede har. MEN
om man tør å komme ut av skallet sitt, hilse på folk og ta i mot all slags invitasjoner om å "finne på noe", så er det ikke no`problem å finne de folka du virkelig ikke kommer til å angre på å ha møtt og kjent, noe som jeg også tror du kommer til få til med tanke på ett år i statene. Lykke til, Hedda!
Var utrolig skeptisk til hvordan folka på skolen ville ta meg i mot, spesielt siden vi ikke hadde noe fadderuke eller noen form for "bli kjent"-arrangement som de fleste andre skoler her nede har. MEN
om man tør å komme ut av skallet sitt, hilse på folk og ta i mot all slags invitasjoner om å "finne på noe", så er det ikke no`problem å finne de folka du virkelig ikke kommer til å angre på å ha møtt og kjent, noe som jeg også tror du kommer til få til med tanke på ett år i statene. Lykke til, Hedda!
Nblogger
Fin blogg!
Legg til bloggen din i www.norgesbesteblogger.net kanskje du vinner :)
Legg til bloggen din i www.norgesbesteblogger.net kanskje du vinner :)
Tonje
Sånn jeg opplever Oslo så er ikke Oslo en by hvor man får "studentvenner" for livet. Selvfølgelig, det kan jo være unntak, men de aller aller fleste har vennegjenger fra før som de holder til under hele studietiden.. I Trondheim har jeg hørt det er helt annerledes. Men som sagt, det kan jo være unntak!
Jeg var selv veldig usikker på om jeg skulle flytte etter kjæresten da jeg var ferdig på videregående. Han jobber i Forsvaret og hans neste tjenestested skulle enten bli Bergen eller Oslo. Heldigvis for meg hadde de studiet mitt i begge byene og dermed ble valget mye lettere.
Jeg var selv veldig usikker på om jeg skulle flytte etter kjæresten da jeg var ferdig på videregående. Han jobber i Forsvaret og hans neste tjenestested skulle enten bli Bergen eller Oslo. Heldigvis for meg hadde de studiet mitt i begge byene og dermed ble valget mye lettere.
esteinnes
Så fin blogg du har ! :)
Cathrine
Føler det akkurat slik som deg! Kjæresten min skal i militære neste år, og året etter det ønsker jeg å reise til utlandet å studere. Det kommer til å bli litt hardt, men som du sier kan vi klare det hvis vi virkelig går inn for det. Blir spennende å se :-)
Tina
kan tenke meg at det er vanskelig!! men tenk positivt på det (så godt du kan), ellers vil alle tankene om alt det dårlige som kan skje ta knekken på deg... <3
PinkLadyXoXo
Fin blogg :)!
Marie
Hva skal dere studere? :)
Du skriver utrolig bra, og jeg er ofte enig i det du skriver - dette tilfellet er ikke noe unntak.
Du skriver utrolig bra, og jeg er ofte enig i det du skriver - dette tilfellet er ikke noe unntak.
Hedda Ingeborgvik
Marie: Han skal studere medisin, og jeg enten journalistikk eller media og kommunikasjon :-)
Henriette
Ikke for å være kjip, men studentmiljøet i Oslo er ikke spesielt bra! Dessverre er det utrolig vanskelig å finne seg en gjeng fordi at mange av studentene er fra området selv og har dermed da egne klikker fra før som det er vanskelig å komme inn i. Lykke til:)
Hedda Ingeborgvik
Henriette: Var det virkelig nødvendig å si? Blir så lei av folk som bare skal være negative.
adina
Men hvorfor skal du ikke til London? Du var jo såpass gira på det??? ÅÅHH :(
Annie
Hei Hedda.
Jeg har aldri kommentert her før, men da jeg så dette innlegget følte jeg bare for å si til deg at jeg befinner meg i akkurat samme situasjon selv. Ikke at det hjelper deg, men jeg synes hvertfall alltid det er fint å vite at jeg ikke er alene. Kjæresten min og jeg har ikke vært sammen like lenge som dere har, men jeg har det helt fantastisk med ham, og neste år drar han til Polen for å studere medisin. Det er kanskje det Håkon også skal? Nå skal han riktignok være her hjemme et år først for å ta noen fag han trenger til studiet, og jeg kan jo ikke vite hvordan dette året ender for oss to, men akkurat nå gjør ikke det at jeg gruer meg noe mindre.
Jeg er så veldig enig i det du sier om at man skal følge drømmen og gjøre det man selv ønsker uten å tenke på hva alle andre skal. Det er jo på en måte nå det starter, det er nå vi begynner å forme det livet vi skal ha i lang, lang tid fremover, og da er det etter min mening utrolig viktig å velge noe man virkelig vil. Det er en klisjé, men likevel altfor sant. Uansett føles det fælt å skulle være så langt borte fra en jeg er så glad i over så lang tid. Uansett hvordan man vrir og vender på det er 6 år lenge. Nå ser jeg ham hver eneste dag, sovner inntil ham flere ganger i uken og føler meg som verdens lykkeligste selv om ikke alt er perfekt hele tiden.
For min egen del har jeg bestemt meg for å prøve ikke å tenke så mye på det, for det vet jeg vil prege den tiden vi tilbringer sammen nå. Likevel, det er hardt, og ikke minst utrolig trist hvis det er avstand som skal ødelegge. En ting er hvis man krangler hele tiden, men det å gjøre det slutt fordi man er langt vekk fra hverandre er på en måte bare trist og unødvendig, selv om jeg forstår at det skjer.
Uansett, som du sier: Hvis det er meningen at vi to skal være sammen, så kommer vi til å være det også etter de seks årene. Jeg håper ting ordner seg for deg, og at forholdet deres overlever alt det dere skal gjennom de neste årene :) Du virker som en utrolig sterk og selvstendig jente, min rake motsetning, og det beundrer jeg deg for.
Jeg har aldri kommentert her før, men da jeg så dette innlegget følte jeg bare for å si til deg at jeg befinner meg i akkurat samme situasjon selv. Ikke at det hjelper deg, men jeg synes hvertfall alltid det er fint å vite at jeg ikke er alene. Kjæresten min og jeg har ikke vært sammen like lenge som dere har, men jeg har det helt fantastisk med ham, og neste år drar han til Polen for å studere medisin. Det er kanskje det Håkon også skal? Nå skal han riktignok være her hjemme et år først for å ta noen fag han trenger til studiet, og jeg kan jo ikke vite hvordan dette året ender for oss to, men akkurat nå gjør ikke det at jeg gruer meg noe mindre.
Jeg er så veldig enig i det du sier om at man skal følge drømmen og gjøre det man selv ønsker uten å tenke på hva alle andre skal. Det er jo på en måte nå det starter, det er nå vi begynner å forme det livet vi skal ha i lang, lang tid fremover, og da er det etter min mening utrolig viktig å velge noe man virkelig vil. Det er en klisjé, men likevel altfor sant. Uansett føles det fælt å skulle være så langt borte fra en jeg er så glad i over så lang tid. Uansett hvordan man vrir og vender på det er 6 år lenge. Nå ser jeg ham hver eneste dag, sovner inntil ham flere ganger i uken og føler meg som verdens lykkeligste selv om ikke alt er perfekt hele tiden.
For min egen del har jeg bestemt meg for å prøve ikke å tenke så mye på det, for det vet jeg vil prege den tiden vi tilbringer sammen nå. Likevel, det er hardt, og ikke minst utrolig trist hvis det er avstand som skal ødelegge. En ting er hvis man krangler hele tiden, men det å gjøre det slutt fordi man er langt vekk fra hverandre er på en måte bare trist og unødvendig, selv om jeg forstår at det skjer.
Uansett, som du sier: Hvis det er meningen at vi to skal være sammen, så kommer vi til å være det også etter de seks årene. Jeg håper ting ordner seg for deg, og at forholdet deres overlever alt det dere skal gjennom de neste årene :) Du virker som en utrolig sterk og selvstendig jente, min rake motsetning, og det beundrer jeg deg for.
Janne
du skrive så utrulig bra :)
Lykke til, du fortjene det beste<3
Lykke til, du fortjene det beste<3
__________________________________________________________________________________________________