Dere vet hvordan det er i forhold når man konstant går og irriterer seg over noe ved den andre parten, og den andre parten ALDRI greier å forstå hvorfor du irriterer deg over akkurat det? Du føler liksom at alt du gjør er det riktige, og at det er du som har rett i alle diskusjonene, uavhengig av hva den andre mener. I en diskusjon er man som regel mer opptatt av å "vinne" enn å ta til seg det den andre sier, for man er så ekstremt sikker på at uansett hva han mener, så tar han feil. Det er vel ikke akkurat noe fasitsvar på hvordan man skal være i et forhold, men det går an å tilpasse oppførselen sin hvis det sårer den andre parten. Da endrer man ikke seg selv eller personligheten sin, men gjør bare noen tilpasninger for å ta hensyn til personen du er glad i.

Mange tenker også at krangler man mye med kjæresten, betyr det at det er et dårlig forhold. Du kan faktisk se på diskusjonene i forholdet som en positiv ting. Først og fremst betyr det at dere er trygge nok på hverandre til å være ærlige, og i tillegg betyr det at dere begge har bein i nesa som tør å si fra om - og stå for det dere mener er feil, i stedet for å bare finne dere i det. Ingen skal finne seg i å bli urettferdig behandlet, enten det gjelder småting eller mer alvorlige ting. For det andre er det et tegn på at dere gjerne vil prøve å ordne opp i problemene, i stedet for å bare "drite og dra". Det er jo veldig lett å bare si "vet du, dette gidder jeg ikke mer, vi er ferdige". Sist, men ikke minst, styrker det jo også forholdet, så fremt det ikke kun er krangling hele tiden. Da må man vurdere om det er sunt for begge parter å være i et forhold. Men husk å tenke over om kranglene deres er viktige i forhold til det dere har sammen, eller om de egentlig er unødvendige bagateller.

Jeg vet at mange har blitt dumpet av kjæresten. Det har jeg også blitt, og det kjentes ut som hjertet mitt ble revet ut av brystet på meg, selv om jeg bare var 14 år og uvitende.. I ettertid klandrer mange seg selv for det. Det som gjelder da er å huske på de tingene som gjorde at dere ble nødt til å gjøre det slutt. Ikke tenk på alt det fine dere hadde sammen, da blir du bare trist. Til "neste gang" kan det være lurt å tenke over at du kan faktisk gjøre en innsats, du også. Det er som regel alltid noe du kan gjøre. I et forhold kan man ikke bare få og få uten å gi noe tilbake. Det må gå begge veier. En sak har alltid to sider, og det er helt utrolig hvor stor pris han ville satt på det om du faktisk endret på noe ved oppførselen din som plaget han, bare for å gjøre han glad. Han ville nok automatisk fått veldig mye mer respekt for deg, i tillegg til at han ville tenkt "oi, selv om hun ikke skjønte at det hun gjorde var galt, sluttet hun faktisk med det bare for å gjøre meg glad." Det må selvfølgelig være gjensidig også!

Det jeg vil fram til er at det er ikke alltid om å gjøre å vinne diskusjonen. Det er ikke alltid et sjakktrekk å være sta og stå på sitt. Av og til må man bare bøye seg i støvet og ta til seg det kjæresten sier, og prøve å endre på det hvis det plager han. En liten justering fra din side kan berge hele forholdet!

I går hadde Håkon og jeg vært sammen i tre år, og vi er fortsatt like lykkelige! Han er den snilleste, mest omtenksomme, mest forståelsesfulle og beste gutten i hele verden. Kunne ikke bedt om en bedre kjæreste. Vi var ute og spiste middag, og så film og kosa oss hjemme hos han etterpå. Dagen kommer til å bli husket som noe helt annet i årene fremover, med tanke på alt som skjedde i Norge i går. Jeg fikk mange meldinger på Facebook fra vertsfamilien min, og vennene mine i USA, som hadde hørt om nyhetene og var livredde for at jeg skulle være i fare. De syntes det var utrolig trist, de også. Jeg anbefaler å lese innlegget til Prableen Kaurs som opplevde marerittet på Utøya HER.

Ta godt vare på de du er glad i, og ikke nøl med å la de vite at de betyr mye for deg. En dag i morgen er ikke til å ta for gitt i den syke verdenen vi lever i!

I love you.