Hva liker du best og minst ved deg selv?

Det jeg liker best ved meg selv er at jeg ikke lengre bryr meg hva andre mener om meg, hva jeg gjør og hvordan jeg kler meg. Det er så utrolig befriende! Men det skal sies at jeg jobbet hardt med meg selv for å bli sånn. Så snart du merker at du sitter og irriterer deg/er lei deg for noe noen sa om deg, gjelder det å tenke "Hva har det egentlig å si hva hun mener om meg? Hun betyr ingen VERDENS ting for meg. Jeg har mennesker rundt meg som aksepterer meg for den jeg er og som virkelig betyr noe. Det hun sa bunnet sannsynligvis i misunnelse uansett." Vær heller flattert over at noen orker å bruke tid ut av dagen sin til å snakke om deg! Det er de det er synd på, ikke deg. Det jeg liker minst må være at jeg er så jævlig pessimistisk.

Du skrev i et innlegg at du hadde Misophonia. Hva er egentlig det, og går det bedre med deg?

Først og fremst, innlegget jeg skrev om "lidelsen" min kan dere lese HER. Det er veldig vanskelig å beskrive denne lidelsen. Long story short: Misophonia står for "hatred of sound" og er en lidelse som gjør at man ikke takler lyder som slafsing, smelling med tyggis, snufsing, ekstremt harking, spyttlyder fra munnen til folk etc. Nå tenker sikkert mange av dere "åh, jeg hæler heller ikke folk som slafser", men dette er virkelig noe HELT annet. Jeg blir rett og slett fly forbanna, koker innvendig, og må gå en annen plass for å ikke risikere å knuse hodet mitt (eller hodet til vedkommende) i veggen. Det skaper store begrensninger for meg i hverdagen, men nå som jeg har begynt å gå til psykolog igjen, har jeg tro på at også dette kan dempes. Jeg kan nesten si at jeg vet at det aldri kommer til å gå helt bort. Det fins ingen "kur" for denne lidelsen. Det gjør det enda vanskeligere at det nesten er umulig å få folk til å forstå hvordan det er. Det jeg finner mest frustrerende ved det hele er når folk som er fullstendig klar over at jeg har denne "lidelsen" ikke tar hensyn. Heldigvis er det ikke ofte det skjer!

Føler du noen gang et savn etter California?

Jeg savner vennene og livet mitt i California hver eneste dag. Spesielt Brianna, bestevenninna og vertssøstera mi. Jeg lengter tilbake absolutt hele tiden. Jeg har jo allerede vært på besøk én gang etter utvekslingsåret mitt, men jeg er 100% sikker på at jeg skal tilbake mange flere ganger!

Rockerparty i California, september 2010. Etter denne festen sladret min egen vertsmor på meg til AFS! (Hun fra den første familien). Hyggelig!

Hva skal du studere til høsten?

Akkurat nå lener jeg litt mot noe innen journalistikk eller media, helst innen film/TV. Jeg har tenkt å søke på Roehampton i London, på NFK og Høgskolen i Oslo, på filmskolen i København, og på University of California i Santa Barbara. Kanskje noen av dere har noen gode skoler/studier å anbefale?

Trener du?

Jepp, det gjør jeg! Bruker å dra på treningssenteret på morgenen før jobb. Er ikke like flink til å ta speilbilder i treningsantrekk eller til å legge ut bilder av sunne måltider på Instagram som mange andre. Så lenge jeg vet at jeg holder helsen min ved like, er det ikke så nøye at resten av verden gjør det. Men jeg passer veldig på at jeg ikke skal la treningen ta over livet mitt. Jeg trener for å bli sterk, for å prøve å forbedre astmaen/lungekapasiteten min, og for å være sunn. Trener når jeg føler for det.

Hva hater du mest med å trene?

Å måtte tørrprate med alt av bekjentskaper på treningssenteret mens jeg står der som en svett, dehydrert katt med håret klistret inntil hodebunnen. Det burde vært et skilt med "ØYEKONTAKT/GLANING/SNAKKING FORBUDT." Og så hater jeg det faktum at jeg ikke kan løpe mer enn to minutter før jeg nesten får astmaanfall og svimer av fordi det kjennes ut som om hjernen min skal eksplodere på mølla. Kan ha en sammenheng med at jeg har kondisjon som en slaktet ku. Noe som naturligvis også er på grunn av astmaen. Det er viktig å bruke astmaen for alt den er verdt.

Hva mener du er det verste klesplagget en jente kan ha på seg?

Her stiller UGGs og seilerjakker likt. 

Vil du ha barn?

Faktisk er jeg helt utrolig dårlig med barn. Jeg vet ikke hva jeg skal si, hvordan jeg skal hilse på dem, eller hvordan jeg skal kommunisere med dem. Jeg er en typisk person som alle barn hater/er redd. Men det blir vel barn. Om en jævlig god stund. Kanskje ti år. Eventuelt i mitt neste liv.

Hva er det du savner mest med USA?

At folk var flinkere til å ha det gøy, til å finne på ting og til å gjøre mest mulig ut av spesielle anledninger som bursdager, Halloween etc.

Når Håkon bodde hjemme, dro du på byen i helgene selv om han ikke var med?

Det gjorde jeg! Jeg er sikker på jeg var ute hver eneste helg i 2012. Synes det er SÅ viktig å kunne gjøre sånne ting uten å være avhengig av å ha med kjæresten hele tiden. Jeg har absolutt ikke noe som helst problem med å dra på fest med både andre jenter og gutter og ha det gøy uten at Håkon må være med. Han har heller ikke noe problem med det. Vi har et veldig avslappet forhold når det kommer til sånt, og det er så godt! Noe av det mest irriterende jeg vet er jenter som må dra med kjæresten sin hvor enn de drar.

Hvis du hadde ubegrenset med penger og kunne kjøpt deg én ting (klesplagg, veske etc.) hva skulle det vært?

En Chanelveske står øverst på ønskelisten. Etter det kunne jeg tenkt meg en MIU MIU Bow Satchel. Andre ting jeg ville kjøpt er et par helt enkle Louboutins, og Alexander Wang-skoene jeg har i en lav variant.

Hva er dine tanker om plastisk kirurgi, botox, restylane, silikon osv? Føler alle tobbloggerne gjør noe sånt for tiden. Hvis du var misfornøyd med puppene dine, hadde silikon vært et alternativ?

Du har rett i at mange av toppbloggerne nå sitter med et lag ekstra pupper og lepper. Jeg synes det er helt ok så lenge det får deg til å føle deg bedre med deg selv. Men jeg ville nok ikke gjort noe sånt selv. Grunnen til det er at jeg ikke hadde følt meg som meg selv. Jeg kunne ikke sett meg i speilet og tenkt "fyfaen så fine pupper jeg har!" når det egentlig bare hadde vært noen innopererte silikonputer, hvis dere skjønner! Føler det blir noe helt annet med sminke etc. fordi det fremhever de trekkene du allerede har, og fordi det ikke er permanent. Men jeg har full forståelse for at dette kan gi andre høyere selvtillit, og det er også noe jeg respekterer.

Er du 100% norsk?

Nei, jeg er 50% pakistansk, 20% koreansk og resten norsk. Neida, jeg er 100% norsk! 

Hvilket kamera har du og hvilket objektiv bruker du?

Har både Canon Powershot G12 og Canon 450D. Bruker 50mm-objektiv!

Hvor ofte snakker du med Håkon? Hvor ofte tror du du får besøkt han når du begynner på skole i en annen by?

Vi sender meldinger hver eneste dag, og ringes hver kveld før vi legger oss! Det er vanskelig å si hvor ofte jeg får besøkt han. Men jeg vet jeg kommer til å reise så snart muligheten byr seg!

Har svart på spørsmål om USA flere ganger. Dere kan se spørrerundene HER og HER, og HER og HER.

Tenkte å kjøre på med en spørrerunde, siden mange av dere har ønsket det. Spør om hva som helst (så lenge dere virkelig lurer på det). Velger ut ca. 20 spørsmål som jeg svarer på i løpet av de neste dagene! Setter maxgrensa til to spørsmål per person så det ikke blir så mye. Shoot!

Er guttene finest i USA eller i Norge synes du?
Det tror jeg kommer veldig an på. Jeg var jo i California, og der skal du lete godt for å finne noen som ikke er meksikanske... Dessuten har veldig få av guttene bra stil. Utseendemessig er ikke mange særlig attraktive, men jeg likte veldig godt at de ikke var cocky og klysete som enkelte "bærumsgutter" her i Norge er. De var mye mer jordnære, og de var veldig ærlige om alt. Syntes de du var deilig sa de "damn girl, lookin good!" og syntes de du hadde fin rumpe slo de an med en vits om det, for eksempel "you got an inhaler? cause you got ass, ma!" Men utseendemessig synes jeg, personlig, helt klart norske gutter er finest!

Hvordan tok du saken i egne hender med å bytte vertsfamilie?
Jeg spurte alle venninnene mine om jeg kunne bo hos dem, og til slutt hadde jeg valget mellom Brianna og Shari. På det tidspunktet kjente jeg knapt Brianna, men AFS tillot ikke at jeg skulle bo hos Shari siden jeg da måtte delt både rom og seng med henne. Brianna og familien var veldig gira på at jeg skulle bo der, og familien virka kjempegrei. Jeg sa fra til AFS om at jeg hadde funnet meg en ny familie og at jeg ville flytte, og allerede en uke senere kunne jeg flytte inn! Den siste uka hos vertsfamilien var veeeldig awkward.

Du nevnte mange ganger på bloggen at det var ting du gjorde som du egentlig ikke hadde lov til for AFS. Hvilke ting var det?
Nevnte dette i forrige svar-innlegg, men noen av reglene jeg brøt var at jeg drakk alkohol/festet, jeg kjørte bil en del, jeg skulket ofte de kjedeligste timene med jentegjengen, jeg fikk saturday school fordi jeg var med på senior prank, and so on...

Stilles det høye krav på skolen i USA? Hvordan var det å gå på skole der?
Nei, skolen er latterlig lett. Det var kjedelig å være på skolen, men så er det jo begrenset hvor artig det kan bli å være på skolen... Likte veldig godt at det var så mange sosiale aktiviterer som for eksempel Homecoming, Powderpuff, Formal, Prom osv, som fikk elevene til å bli mer sammensveiset. Det jeg hatet med skolen var at alle lærerne var helt nazi på reglene. Det var totalforbud mot mobil, og ble du tatt med mobil i timen fikk du anmerkning på sekundet, og gjorde du det to ganger ble du sendt til rektoren. Ja, i en alder av 18 år. Ellers var reglene generelt i overkant strenge på skolen. Det var mange "dress codes", blant annet at man ikke fikk gå med topper med åpen rygg, ikke topper med stropper smalere enn 4cm, ikke shortser som gikk lengre ned enn fingertuppene dine om du hadde armene rett ned ved siden av deg, ingen røde klær (det symboliserte at du var gang member) osv. Ekstremt unødvendig. Aner ikke hvor mange anmerkninger jeg fikk for å bryte disse reglene. Ellers var det veeeldig kjedelig at vi ikke fikk bruke PC og måtte skrive alt for hånd.

Hovedinngangen til skolen.

Hvor mye snakker du med vertsfamilien din?
Jeg sender meldinger med Bernie (vertsfar) på Facebook en gang i blant, men han er aldri online. Brianna snakker jeg med hver eneste dag, både på Facebook og Skype. Vi holder hverandre oppdatert ned til hver minste detalj, og det er jeg veldig glad for! Det er så viktig for å holde kontakten. Det er ikke hver dag man får sjansen til å få en søster på den andre siden av jorden!

Hvordan var det å begynne rett på 3.året etter du kom hjem?
Det har gått helt greit. I noen fag er det helt klart vanskeligere enn i andre, og personlig sliter jeg mest i entreprenørskap og litt i norsk. De andre fagene klarer jeg meg bra i! Er veldig glad for at jeg ikke valgte å gå om andreåret. Da hadde jeg nok mistet alt av motivasjon!

Jeg er redd for å ikke få meg venner. Har du noen tips?
Du må bare være veldig utadvendt, hvis ikke kommer du ingen vei. Du må spørre om å få sitte med folk i lunsjen, og du må ta initiativ til å gå bort og introdusere deg selv, selv om det er kleint. Men amerikanere er veldig åpne, så de kommer som regel bort til deg først og spør hvor du er ifra osv. Da må du vise at du er interessert! Ikke si nei til å bli med på ting, selv om det kanskje ikke er det du har aller mest lyst til. I begynnelsen må man være med på alt som er sosialt, det er slik man kommer inn i en vennegjeng! 

Er amerikanerne virkelig så dumme som man har hørt?
De er ikke direkte dumme, men de har veldig lite kunnskap om omverdenen. Fikk mange rare spørsmål som for eksempel "do you guys have penguins for pets?", "do you have a polar bear at home?" og "do you guys have cell phones over there?". Jeg bare... "YES, I'm from Norway, not from fucking Mars!" På andre måter er de minst like oppegående i hodet som oss her i Norge!

Hva skjedde med deg og Shari da dere ble uvenner?
GUD så nysgjerrige dere er da, haha! Javel, here it goes. I begynnelsen var Shari og jeg bestevenner. Vi var sammen hele tiden, og vi hadde det veldig artig sammen. Etter hvert begynte hun å få en "friend of the month" hver måned. I begynnelsen var jeg den heldige, men når jeg ikke lengre var like interessant, gikk hun lei. Hun sluttet å svare på meldinger, hun rotet bort klærne hun hadde lånt, hun brøt avtaler, og sa så vidt "hei" når jeg gikk forbi henne på skolen. Hun var ei dårlig venninne på mange måter, og hun hadde begynt å bli sånn mot Brianna også. De to hadde jo vært bestevenner siden fødselen, så det var enda verre. Brianna ble irritert fordi hun var sånn mot oss begge, og til slutt sprakk hun og fortalte Shari hvor forbanna hun var. De to ble uvenner, og jeg var på en måte stuck in the middle, for jeg var jo fortsatt venn med begge to. En dag hadde Shari og jeg vært sammen, og da jeg skulle dra hjem sa hun "Brianna doesn't wanna talk to me, so can you tell her something from me?" og så ga hun meg ei hel regle jeg skulle si til Brianna. Da jeg kom hjem ga jeg "beskjeden" videre til Brianna. Brianna overdriver alltid, så da hun hadde konfrontert Shari med det hun hadde bedt meg si, hadde hun fått det til å høres ut som om jeg fremstilte Shari som verdens største bitch, noe som overhodet ikke stemte. Vi ble likevel venner igjen mot slutten av utvekslingsåret, og det er jeg glad for! Moralen i denne historien er ihvertfall at du aldri bør blande deg inn i andres drama, og aldri finne deg i å være en "budbringer" på den måten. Det blir ALLTID misforståelser, og det er vanskelig å forklare seg ut av sånt.

Hva syntes Håkon om at du skulle være borte så lenge?
Han gruet seg veldig, men han var også veldig glad på mine vegne. Han var helt ødelagt de første ukene, men etter hvert ble han også vant til det, og konsentrerte seg heller om å glede seg til jeg kom hjem igjen. Han støttet meg gjennom hele oppholdet, og jeg er veldig glad for at vi holdt ut <3

Er utvekslingsåret verdt all den smerten av savnet man har?
Ja, helt klart. Uansett hvor du drar når du flytter hjemmefra vil det være tøft, fordi det er nytt, fordi du ikke har de nærmeste rundt deg, og fordi mye er ukjent. It's part of the package. Det fikk meg bare til å innse hvor glad jeg er i de jeg har hjemme. Det ville tross alt vært verre om jeg ikke hadde hatt noen å savne! Du kan ikke la de hjemme stoppe deg fra å leve drømmene dine, for de vil jo være der uansett. I 2012 er det dessuten mange måter å kommunisere på, så om du har behov for det kan du jo snakke med de hjemme hver eneste dag!

Har du snakket mer med Diana? Kan du si mer om det som skjedde med dere?
Diana var bestevenninna mi gjennom hele året i USA, og vi var sammen hele tiden. De siste ukene mine i USA, foreslo Diana at vi skulle sende pakker til hverandre etter jeg flyttet. Kun dager etter jeg kom hjem til Norge dro jeg på byen for å handle inn til den første pakken. Jeg kjøpte masse klær, godteri, sminke, skrev et langt brev til henne og la oppi bilder av oss. La veldig mye tid og penger i den pakken. Betalte til sammen over 3000,- for hele pakken! Jeg sendte pakken, hun fikk den, og var helt i ekstase. Hun likte alt jeg hadde sendt, og sa til meg at hun også hadde sendt pakken fra henne til meg. Pakken kom aldri, og etter noen måneder viste det seg at hun bare hadde løyet om pakken hele tiden. Hun hadde sagt til venninnene sine at jeg var gal om jeg trodde hun kom til å bruke pengene sine på meg osv. Nok en gang er jeg altfor naiv.

Hva irriterte deg mest med vennene dine i USA, og hva likte du best med dem?
Det som irriterte meg mest ved dem var at de var såpass overfladiske. De unngikk å snakke om problemer og ting som var vanskelige, og ville bare feste, shoppe, ha fotoshoots og generelt "ha det artig" hele tiden. I Norge er vi vant til å ikke bare ha det artig, men også snakke med venninner om kjæresteproblemer, familieproblemer og ting vi sliter med, mens i USA ville de ikke høre om det, og tolket det egentlig som "syting" eller at du "bare var negativ." Dessuten virket de veldig hjelpesløse. De klaget over at de var blakke hele tiden, men det var selvfølgelig ikke snakk om å skrive en jobbsøknad og kjøre rundt på butikkene med den. Om det skulle gjøres måtte foreldrene skrive søknaden for dem. Det jeg likte aller best var at de turte å være såpass "barnslige." Selv om nesten alle var 18 år, gjorde de ting som vi i Norge ser på som lol/barnslig/teit, men som egentlig er veldig artig om du går inn for det! Noen eksempler er da vi TP'a hele nabolaget (kasta toalettpapir i alle trærne i hele nabolaget), sto ut av takluka på bilen og sang av full hals mens vi dundra musikk, da vi kjørte oppi canyonen for å ha fotoshoot. 

Jessica og meg på fotoshoot med jentene i canyonen.

Hvor bør jeg shoppe hvis jeg skal til USA i sommer, og er det noe jeg bør hamstre med hjem?
Hmm, du bør ihvertfall dra på Sephora og hamstre sminke. Der har de alt fra NARS og MAC til YSL og Dior, og det er HELT klart billigere enn hjemme. I USA betalte jeg alltid $25 (altså 140,-) for en bareminerals foundation. Ellers bør du hamstre Whitening Strips (hvis du bruker tannbleking), undertøy og bikinier fra Victoria's Secret, Levisshortser fra Urban Outfitters, accessories på Forever 21 (vesker, øredobber etc), Conversesko er også mye billigere i USA! Ellers skal ihvertfall jeg hamstre med nerd ropes. They're amazing.

Hva sa foreldrene dine første gang du spurte om å få dra på utveksling?
Mamma ble nesten litt sur, og sa at hun ikke trodde jeg kom til å takle å bo så langt unna alle. Pappa var mer positiv, og fikk etter hvert også overtalt en mer skeptisk mamma! 

Var du redd for å miste vennene dine i Norge mens du var i USA?
Nei, ikke i det hele tatt. Det bør ingen være. Dersom du er redd for å miste vennene dine, er de ikke de ekte vennene dine. Jeg VISSTE 100 % sikkert at de ville være der for meg både før, under og etter oppholdet, og det var de også. De holdt rundt meg på flyplassen den dagen jeg dro, jeg holdt de oppdatert under hele oppholdet, og da jeg kom hjem ordnet de surpriseparty til meg. Dersom vennene dine ikke er der når du kommer hjem var de aldri noe å samle på i utgangspunktet. Husk det! :-)

Nøyaktig hvor i USA var du?
Jeg var i Patterson, en liten by utenfor San Francisco i California. Ca. 4 timer fra LA. Det var ikke noen storby, det var en ganske øde plass, men jeg elsket stedet. Det var varmt året rundt, området jeg bodde i var kjempefint, og siden det ikke var så ekstremt mange innbyggere der, var det lettere å bli kjent med folk og komme inn i en gjeng. I byen min hadde vi tre matvarebutikker, en HAUG junkfoodrestauranter, og 45 minutter unna lå et stort kjøpesenter.

Bilde av gata tatt fra rommet mitt.

Var du personlig fornøyd med AFS?
Jeg vet ikke helt. Det er vanskelig å si. Dagen før jeg skulle dra hadde jeg ennå ikke fått vertsfamilie, og dette er noe AFS garanterer at du skal ha fått før avreise. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle få vertsfamilie. Kvelden før jeg skulle dra, ca. klokka 20, ringte AFS og sa jeg ikke kunne dra på utveksling før om kanskje en måned siden de ikke hadde funnet familie til meg. Jeg var helt ødelagt, hadde jo sagt ha det til alle, og var mentalt forberedt på å dra. Håkon, derimot, var forståelig nok veldig lettet. Klokka 23 ringte de og fortalte at de hadde funnet en vertsfamilie i Portland, Oregon. Jeg var helt i ekstase, Portland er jo helt fantastisk! Enda litt senere ringte de og sa at det ikke var skoleplass til meg i Portland, så da satt jeg der plutselig uten vertsfamilie likevel. Neste morgen, bare timer før flyet mitt skulle gå, ringte AFS og fortalte at de hadde funnet en midlertidig familie til meg i Patterson, California. Familien bodde på en gård til helvete ut på landet, og det gjorde ikke akkurat reisenervene noe bedre. Fikk en mail fra vertsfaren min hvor det stod "Hi Hedda. We are excited to see you. We live out on a ranch, so prepare for some dirt." Jeg bare.....GREAT. Dette er jo FANTASTISK... Jeg ville ikke dra i det hele tatt, hadde mistet lysten fullstendig, og var kjempeforvirret av alt dette frem-og-tilbake-styret, det er jo veldig amatørmessig av AFS. Under oppholdet mitt hadde representantene i området delt personlig informasjon om meg med andre vertsfamilier i byen, blant annet at jeg nesten ble sendt hjem da jeg ble tatt for å ha drukket alkohol. Sånt er konfidensielt, så det synes jeg var dårlig!

Hva kostet utvekslingsåret?
Selve utvekslingsåret kostet 75600,- men så kommer selvfølgelig en del kostnader som vaksinering, lommepenger osv. i tillegg. Man får også stipend fra Lånekassa, det varierer hvor mye man får tror jeg.

Hvordan er folkene der?
Folkene der er veldig imøtekommende og åpne. De er vennlige og nysgjerrige, men de er også ekstremt overfladiske. Aner ikke hvor mange som sa "oh my god I'm gonna take you to the beach so you can learn how to surf!" og "we are SOOO taking you to LA!" men det skjedde jo aldri. Om jeg skal dra alle under én kam, tror de livet er en eneste stor fest og at det kun dreier seg om å ha det gøy, å shoppe, å feste og å rote rundt med gutter. De snakker ikke mye om problemer og vanskelige ting, så det kan være vanskelig å komme innpå enkelte.

Røyker alle i USA weed? Gjorde vennene dine det? I såfall, hvordan reagerte du på det?
Hehe, skjønte den kom. Jepp, omtrent alle røyker weed. Det er like normalt der som det er for oss å drikke alkohol. Alle har weed på festene. De røyka både før, under og etter skolen, på hverdager og på helg. Men mest på helg. Ja, alle vennene mine røyka weed, men det gjorde ikke meg noe. Det er jo normalt der, og det er slik kulturen er. Synes det var interessant, jeg. Men nå er ikke jeg veldig sånn "OMG!!!" når det kommer til at andre gjør slikt. Jeg er ganske chill, folk må da få gjøre som de vil. Folk der ser styggere på det å drikke seg dritings enn det å røyke seg stein! Vennene mine er veldig åpne om det og kan finne på å skrive "I wanna get high!" på Twitter osv., og jeg var jo del av en ganske "skikkelig" og populær gjeng.

Hvordan taklet du hjemlengselen? Når var den på sitt verste?
Hjemlengselen var det tøffeste med hele året, uten tvil. Den kom i perioder, og var verst mot slutten av høsten/jula/vinteren. Vil si hjemlengselen var verst i perioden november-februar. Etter det begynner våren, og da er det bare resten igjen. Man vet det ikke er lenge til man skal hjem, og alt blir på en måte mye lettere.

Hvordan var første skoledag? Er så redd for å bli sittende alene de første dagene.
Jeg er ikke den riktige å spørre om dette, for jeg fikk alt lagt i fanget den dagen. Da jeg ble hentet av vertsfamilien var kjæresten til vertssøstera mi med, og det første han sa da han så meg var "I know EXACTLY who you're gonna fit perfectly in with. I'll introduce you to them tomorrow!" Så den første dagen sendte han melding til Shari og ba henne møte meg i friminuttet. Jeg spiste lunsj med dem, og siden den dagen var vi sammen hver dag hele tiden, og det var helt klart den riktige gjengen for meg. Rart at han kunne se på meg SÅ raskt at vi ville passe sammen!

Forandret du deg som person under oppholdet?
Ja, det vil jeg si. Jeg lærte utrolig mye om meg selv, hva jeg takler, hvor sterk jeg er, og på hvilke punkter jeg er svak. I løpet av året ble jeg også mye mer åpen og ærlig. Vertssøstera mi og bestevenninna mi, Brianna, var veldig "straight-forward" og det lærte jeg mye av. Jeg har blitt mye mer ærlig etter jeg kom hjem, og jeg har blitt flinkere til å sette ned foten og si akkurat hva jeg mener. Når Brianna og jeg krangla sa hun alltid rett frem hva hun mente til fjeset mitt, i stedet for å si det til alle andre. Da unngår man misforståelser. Det er så mye bedre å være ærlig! En gang hadde Brianna spurt om det var greit at hun brukte av sjampoen og balsamen min, og jeg sa at det selvfølgelig var greit. Rett etter hun spurte tok jeg ut sjampoen og balsamen av dusjen for å ta bilder til bloggen. Glemte å sette de inn i dusjen før neste dag. Da hadde hun gått til Danelle og sagt at jeg var grådig som ikke ville la henne bruke produktene mine når de lar meg bo i huset deres. Fikk selvfølgelig høre det igjen, så jeg spurte Brianna rett ut om det, og fikk forklart det til henne. Sånne misforståelser er unødvendige og bortkasta tid.

Kjedet du deg mye?
Nja, av og til. Hadde nesten ikke tid til å kjede meg, for venninnene mine ville finne på ting hele tiden! Kjedet jeg meg brukte jeg å legge meg ute ved bassenget og høre på musikk, jogge meg en tur, dra på treningssenteret, se TV-serier osv.

Hvilke venner har du kontakt med?
Kun Brianna og Ashley. Snakker med Shari en gang i blant, men det er bare sånn overfladisk prat. 

Hvordan var det å være borte fra kjæresten et helt år?
Ubeskrivelig tøft, vanskelig og trist. Det tok til tider knekken på meg. Heldigvis hadde jeg Whatsapp, Skype, Facebook osv. Jeg gråt mye på grunn av det, men det var helt klart verdt det!

Var det vanskelig å snakke engelsk i begynnelsen?
Nei, jeg var ganske god i engelsk fra før av siden jeg har bodd i England. Men jeg hadde noen artige "moments" med venninnene mine i begynnelsen, når jeg brukte ord som var feile i sammenhengen. En gang Brianna, ved et uhell, slo meg i underlivet sa jeg "ouch you hit me in my freakin pussy!". De holdt på å le seg ihjel, så på hverandre og bare "we don't say pussy, we say vagina." En annen gang i timen spurte jeg Adrian "do you have a rubber?". Tenkte ikke over at "rubber" på amerikansk betyr kondom, og ikke viskelær som på britisk engelsk. Ellers brukte jeg å si "I'm gonna go tan in the garden" til familien, og de knakk sammen av latter. De sier jo "back yard".

Var guttene interesserte i deg?
Ja, amerikanske gutter er jo helt gale etter skandinaviske/europeiske jenter!

Er det like stort kroppspress i USA som i Norge?
Nei, absolutt ikke. Det er jo litt kroppspress, men på helt andre måter. Der er det om å gjøre å ha former, STOR rumpe og store pupper. Det synes guttene er superhot! Jo større rumpe, jo bedre. Det er liksom ikke om å gjøre å være tynnest mulig, så sånn sett er det jo bra!

Ca. hvor mye penger brukte du i måneden?
Jeg hadde et ganske høyt forbruk, kanskje mer enn nødvendig. Jeg brukte vel ca. 5000 i måneden, og det er ganske mye med tanke på hvor billig alt er i USA. Men det skulle jeg også få konsekvenser for... Vennene mine oppfattet det som at jeg "flaunted my money/skrøt av at jeg hadde penger" siden jeg shoppet såpass mye, men dette fikk jeg også forklart for dem.

Hadde du noen problemer med vertsfamilien?
Hmm, ja. Jeg kom ikke godt overens med lillesøstera mi, Brooke Lynn. Hun var en pest og en plage av andre dimensjoner, haha... Neida. Hun var åtte år. Sladret på alt jeg gjorde, brukte sminken min, ødela ting jeg hadde, kom inn på rommet mitt og gnåla når jeg ville være i fred osv.. Sikkert ting småsøsken vanligvis gjør, men som var veldig uvant/irriterende for meg som er enebarn. En gang hadde jeg passa henne en hel dag. Jeg tok henne med på Chilaberries, kjøpte is til henne, tok henne med for å spille volleyball osv. Senere på dagen kom en kompis innom for å låne meg matteboka si. Jeg sa han bare skulle komme opp på rommet mitt og gi den til meg, og tenkte ikke over at det gikk under kategorien "å ha gutter på rommet sitt", som var strengt forbudt. Brooke Lynn så selvfølgelig dette, sladra til Bernie, som kjefta på meg da jeg kom hjem senere. Jeg så på Brooke Lynn og sa "really, after everything I did for you today, you go ahead and tell on me for something stupid like that?!" og hadde, i følge Bernie, gitt henne et "drapsblikk", heheee. Ellers var de eneste problemene jeg hadde at de hadde TV'n sykt høyt på i alle rom i hele huset, både natt og dag. De nektet å slå den av på natta fordi de ikke fikk sove, så det var jo et spetakkel dag og natt i huset. Jeg brukte å snike meg inn på rommene for å slå av TV'n etter alle hadde sovnet, men det likte de ikke. Et annet problem var at de aldri hadde mat i hus. Kjøleskapet bestod av en kartong appelsinjuice, melk og en eggkartong. Ellers hadde de en hund og ei katte som dreit over alt i hele huset. Men jeg er SYKT takknemlig for at jeg fikk bo hos den fantastiske familien der. Er så glad i dem!

Kan du fortelle om hvorfor/hvordan du byttet vertsfamilie?
Grunnen til at jeg byttet vertsfamilie var at jeg virkelig ikke kom overens med den første, obviously. AFS greide overhodet ikke å matche søknaden min. De plasserte meg på en går langt til helvete ut på landet, laaangt unna sentrum. Familien jeg bodde hos var superkristen. Jeg er ateist i høyeste grad. De var nazi på absolutt alt. Jeg MÅTTE stå opp klokka seks hver morgen for å spise frokost med dem, før alle måltidene skulle vi be bordbønn, jeg fikk kun sitte på PC'n en time om dagen, de mente det var "rude" av meg å shoppe så mye når de andre jentene i familien ikke fikk penger til å shoppe, og på søndagene klokka 9 ble jeg tvunget med i kirka, et sted som IKKE er ideelt for en ateist. Jeg var så provosert og irritert der jeg satt, at jeg var redd for at jeg skulle stille meg opp og rope noe jeg absolutt ikke bør rope i en forsamling med mange religiøse, haha... Vertssøstrene mine hadde bare A's på skolen, og mens jeg brukte helgene til å dra på fest, satt de hjem og gjorde lekser. De gikk med lange bukser og langerma gensere hver dag, mens jeg gikk med korte shortser og topper med åpen rygg. Hver morgen fikk jeg et blikk som sa "are you really gonna go to school looking like a fucking prostitute?" Følte de så på meg som det sorte fåret i familien, og det blir veldig ubehagelig over tid. Vertsmora mi var sur på meg fordi jeg ikke ville drive med en sport, og jeg måtte være hjemme senest klokka 22 hver kveld, mens alle de andre vennene mine fikk være ute mye lengre. Siden AFS er supertreige når det kommer til å finne ny familie, tok jeg saken i egne hender og fant en vertsfamilie selv. EVIG glad for at jeg byttet. Definitivt det beste valget jeg har tatt.

Hva er det beste og verste minnet fra USA?
Det beste minnet må være Floridaturen med familien. Da var vi i Universal Studios (Hogwarts), dyreparker og andre fornøyelsesparker, i tillegg til at vi var på stranda. Det verste var vel at jeg ikke kunne komme meg noen steder selv, jeg var alltid avhengig av at noen måtte kjøre meg, om jeg så bare skulle på butikken. Det hadde vært veldig greit om jeg hadde hatt bil, så jeg kunne kjørt til kjøpesenteret, til trening, til venninner, til skolen osv.

Meg og Brianna i Universal Studios, Florida. Bernie (vertsfar) i bakgrunnen...

Er det vanskelig å spise sunt der? La du på deg mye?
Jaa, det er faktisk veldig vanskelig. De spiser jo bare junk! Det ble Mc Donalds, Jack in the Box, KFC osv. til lunsj hver eneste dag. Skulle vi finne på å dra på Subway, som i utgangspunktet er potensielt sunt, dynka vi jo sandwichene i ranch dressing, for de smakte jo tørt og jævlig hvis ikke. Jeg brukte av og til å kjøpe inn frukt og litt sunnere ting for å ha i kjøleskapet, men siden familien vanligvis ikke hadde mat i kjøleskapet, kastet jo ungene i huset seg over maten som noen sultne rovdyr så snart det var noe å finne i kjøleskapet... Jeg sa til slutt fra om at jeg ville ha maten i fred fordi jeg prøvde å spise sunt, men det mente de selvfølgelig var "rude". Amerikanere...........

Hvis du kunne gitt ETT tips til de som skal dra til høsten, hva ville det vært?
Vær med på alt som er å være med på! Ikke si nei til noe, det kommer du til å angre på i ettertid. Si ja til alle mulighetene du får! 

Hva var alt du ikke kunne fortelle leserne dine mens du var i USA, fordi AFS kunne sende deg hjem?
Det var blant annet at jeg holdt på å bli sendt hjem fra USA flere ganger. Den første gangen fordi jeg ble tatt for å være full (noen la ut et bilde på Facebook, så vær forsiktig!!), den andre gangen fordi jeg var med på "senior prank" da vi kasta dopapir over hele skolen, og den tredje gangen fordi jeg la ut bikinibilder på bloggen min. JA, noe så latterlig som det.

Hvordan var det å komme hjem til Norge igjen? Var alt som før?
Det føltes helt naturlig å komme hjem til Norge igjen. Heldigvis kom jeg hjem på sommeren, da er jo Kristiansund på sitt fineste. Det var fint vær, jeg fylte 18, og jeg hadde det kjempeartig hele sommeren! Mange tror kanskje det er en nedtur å komme hjem etter et fantastisk år i California, men for meg var det ikke det. Det var veldig godt å være hjemme igjen. Fikk på en måte "ro i sjela" (lol).

Hvordan var den siste uka i USA for deg?
Hadde veldig blandede følelser den siste uka. Jeg gråt mye fordi jeg ikke ville dra fra alle, men jeg gledet meg også helt ekstremt til å komme hjem til Håkon, mamma og pappa, og venninnene mine. Det verste med hele uka var at Brianna var så lei seg. Hun lå og gråt i senga si og sa "Hedda, please don't leave!"... Det var helt jævlig å dra fra henne på flyplassen. Den siste uka var det Apricot Fiesta, altså en stor festival hvor ingen gjør annet enn å drikke døgnet rundt. Det var en veldig fin avslutning på året!

Kan du si litt om festene og slikt? Drakk du?
For å gjøre det klart, så tillater ikke AFS at studentene drikker, men det er vel ikke noen hemmelighet at jeg drakk. Alle som har lest litt mellom linjene har vel forstått det. Vi drakk faktisk hver eneste helg, hver eneste fredag og lørdag, og herreguuud så artig det var! Festene var nok ikke slike typiske amerikanske fester som dere ser for dere, men de var likevel veldig artige. Det var veldig mange "theme parties" hvor vi måtte kle oss ut. Det kjedelige var at de aldri ville pynte seg skikkelig. Jeg er jo vant til å feste i kjole og heels, men de gikk i jeans og ofte hettegensere! På absolutt alle festene spilte vi beer pong.

Hva var det sykeste du opplevde i USA?
Prom var en syk, syk opplevelse. Amazing. Men Graduation var nok aller best!

Gleder meg helt sinnsykt til å dra tilbake i sommer!

Da er det tid for spørrerunden om utveksling og USA. Vet at veldig mange av dere har spørsmål om dette. Det er ingen vits til å stille spørsmål som ikke angår utvekslingen eller USA her. Plukker ut noen spørsmål jeg svarer på om ikke lenge! Kan allerede nå si at dersom dere har spørsmål om AFS, betalinger, priser, tidsfrister osv. så vet jeg ingenting om det. Dette kan dere enkelt finne ut om dere ser på www.afs.no.

Setter grensa til max 2 spørsmål per person!

Prom 2011

Tjener du mye på bloggen - og hvis du ikke vil svare på akkurat hvor mye, er det såpass mye at du ikke trenger å jobbe utenom bloggen?
Ja, jeg tjener mye på bloggen, det kan jeg si. Jeg sluttet dessuten i jobben min fordi jeg ikke hadde behov for en jobb utenom bloggen. Det er jeg så takknemlig for. Tenk å kunne gjøre noe man elsker, og i tillegg kunne leve av det! Likevel er jeg på utkikk etter en deltidsjobb, fordi jeg liker å jobbe, fordi ingen tar skade av noen ekstra kroner i måneden, og fordi jeg ikke har noe bedre å gjøre på dagene uansett (let's be honest.)

Hva tenker du om tatoveringer? Tenker du på å ta noen en gang?
For å være helt ærlig så har jeg aldri hatt noe til overs for tatoveringer. Noen er jo veldig fine, men jeg kommer aldri til å tatovere meg selv. Mange tar tatoveringer av "respekt" for sin avdøde bestemor, fordi man har noe man forbinder tatoveringen med, eller fordi man simpelthen bare vil ha en tatovering. Jeg mener at dersom du har noe spesielt som betyr mye for deg, kan du heller kjøpe et maleri av det, og henge det opp på veggen. Det er ikke nødvendig å ha det brent inn i huden, det betyr jo like mye for deg uansett. Synes rett og slett det er å "skitne" til kroppen - og der hørtes jeg ut som en bitter og konservativ bestemor. Flere av venninnene mine har tatoveringer, og jeg synes absolutt ikke det er stygt, men jeg tenker at når jeg blir 70 år og skal ha barnebarna mine på fanget, vil ikke jeg ha en stor sort tatovering som henger og dingler i det løse skinnet på armen, som egentlig bare er en konsekvens av at jeg ikke tenkte lengre enn nesa mi nådde da jeg var 18!

Hvilke sminkeprodukter er dine "all time favorites" som du alltid går tilbake til, selv etter du har prøvd andre?
Det må være bareMinerals sitt mineralpudder, Dior Diorshow Iconic Mascara, MAC Lipstick Creme d'Nude og NARS Laguna Bronzer. Ellers prøver jeg litt forskjellig, og har flere favoritter innen de forskjellige kategoriene!

Hvordan går det mellom deg og Håkon? Hva skjer med dere til høsten, med tanke på studier osv.?
Det går fint med meg og Håkon. Alle forhold har sine ups and downs, men vi kommer oss gjennom det. Til høsten drar Håkon til Polen for å bli lege, mens jeg flytter til Oslo eller London for å, forhåpentligvis, bli journalist. Sånn det ser ut nå er ihvertfall jeg innstilt på å ha et avstandsforhold. Det klarer man hvis man er forberedt på det, og hvis det er verdt alt savnet og alle tårene som følger med. For det blir hardt, det vet jeg. Likevel vet jeg at jeg får sett han i de fleste ferier, og det er ingenting i veien for at vi kan besøke hverandre!

Har du god selvtillit?
Vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Både ja og nei. Jeg har for eksempel god selvtillit når det kommer til å tørre å bruke litt "spesielle" klær som ikke alle går med, når det kommer til hvordan jeg sminker meg (knæsje leppestifter etc), og når det kommer til å si akkurat hva man mener, mens jeg hater å være på stranda i bikini eller å vise meg helt uten sminke i offentlighet.

Er det noe du er kjip på, eller HATER å bruke penger på?
Synes det er dødskjedelig å bruke penger på ting som p-piller, mineralpudder, tamponger, sokker, treningsklær og slike ting man bare MÅ bruke penger på enten man liker det eller ikke. 

Tenker du over hva du spiser? Hva er dine fem "mat-favoritter"? Hvor ofte trener du?
Nei, overhodet ikke. Mange synes kanskje det er en negativ ting, men jeg elsker å ha det sånn. Jeg spiser akkurat det jeg har lyst på, det jeg synes er godt, og det jeg føler for i øyeblikket. Det er så mye viktigere å kose seg enn å være en size zero. Mine fem mat-favoritter er tranebærjuice, spekeskinke, fisk (fiskesuppe, fiskegrateng, laks), grove baguetter med smør, ost, skinke og agurk, og pærer. Jeg er dessuten veldig svak for champagnebrus, pringles og kinderegg! Jeg prøver å trene minst én gang i uka, men det er ikke alltid det skjer. Noen uker er jeg ikke på trening i det hele tatt, mens andre uker er jeg på trening 3-4 ganger. Jeg trener når jeg har lyst, tid og overskudd til det!

Hvem anser du deg selv som i venneflokken?
I venneflokken er jeg en blanding av alle. Jeg er helt klart den som bruker mest penger på klær, sminke og annet materialistisk og overfladiske ting, uten at det er noe jeg er direkte stolt over... Jeg er den som alltid prøver å overtale de andre til å bli med på jentetur til syden eller London, den som er ute og fester hver eneste helg, den som blir sentimental på fylla og alltid sier "ååå, æ e så gla i dæææ!", den de andre vet de kan snakke om absolutt alt med, den som snakker rett fra levra og alltid er ærlig, og den som spør om å finne på noe hele tiden! Ellers er jeg den som sier og gjør ting som gjør at de andre ler og rister på hodet.

Hvilke hudrenseprodukter kan du anbefale som IHVERTFALL ikke gjør huden mer uren?
Da jeg bodde i USA oppdaget jeg Body Shop sin C-vitaminserie, og jeg har sverget til den siden. Jeg bruker Skin Boost hver eneste dag (som primer), Microdermabrasion ansiktsskrubb 3 ganger i uka, og Daily Moisturiser (ansiktskrem) hver dag. C-vitaminer er forresten generelt utrolig bra for huden. Anbefaler disse produktene på det aller sterkeste! Ellers har jeg blitt en veldig stor fan av Dermalogica sin Clean Start Brighten Up. Den er helt fantastisk, gir en kjempefin glød til huden, og gjør at du kan bruke mindre sminke over den. Dere kan se innlegget jeg skrev om den HER. Utenom det har jeg hørt at produktene til Mario Badescu er utrolig bra for uren hud/de som sliter med kviser. Dere kan finne disse produktene HER.

Hvordan er det å være en kjent blogger?
Jeg ser ikke på meg selv som "kjent", for jeg er jo ikke det sammenlignet med toppbloggerne. Men jeg har vel ikke helt innsett at det faktisk er over 4000 mennesker som leser bloggen min daglig, det synes jeg er helt utrolig! Å være en relativt "kjent" blogger har både sine fordeler og ulemper. Fordelene er at jeg får delt meningene mine med veldig mange, at jeg får sjansen til å inspirere et så stort publikum, at jeg kan leve av det, og at jeg får mye eksklusive klær/produkter sponset, mens ulempene er at folk forventer veldig mye av deg, at av og til når du helst bare vil legge deg og sove etter skolen må du utenfor og ta antrekksbilder i pissværet, eller at det er et helvetes styr med innbetaling av skatt... Men stort sett synes jeg det å være blogger bare er positivt! :-)

Tips til hva man kan finne på med kjæresten? Blir så fort kjedelig...
ENIG! Å ligge under dyna og se på TV gets old... Mine tips er å gå på kino, ha film/serie-maraton (Håkon og jeg har nettopp hatt LOTR-maraton), dra på restaurant og spise lunsj/middag (perfekt anledning til å pynte seg litt også), jogge dere en tur sammen, dra på fisketur, dra på Oppdal og stå på ski, lage mat/smoothies/boller osv. sammen. Ellers tar jeg gjerne imot råd, jeg også!

Hvilke plagg MÅ du ha i garderoben nå for tiden?
Et par knæsje/mønstrete jeans, metalliske/glitrende gensere, topper med åpen rygg, Converse-sko, chokersmykker, neonfargede topper (helst gul og fersken), sorte highwaistsjeans, skinnbukser, stilige belter i skarpe farger, skjorter/bluser med mønster/motiv, Levisshortser, og klær med pastellfarger (helst mintgrønn).

Hvor handler du klær på nettet?
Nelly, Shopbop, Romwe, Nasty Gal, Miss Selfridge, Zara, New Look og Ebay.

Har du tips til hvordan man kan takle så kalte "frenemies"? Altså "venninner" man ikke stoler på, men som man er nødt til å omgås pga. felles venner og klasse.
Mitt beste tips er å ikke bli uvenn med dem. Det er aldri kjekt å ha uvenner. Personlig ville jeg bare gradvis kuttet ut kontakten med dem. Det går jo selvfølgelig an å ha det gøy med dem, kanskje dra på fester sammen osv., men det er ikke nødvendig å være bestevenninner for å kunne omgås. Ikke kast bort tid på de som ikke tilfører noe positivt til livet ditt!

Hvordan har DU det egentlig?
Hm, godt spørsmål... Det varierer veldig fra dag til dag, men jeg er endelig inne i en ganske god fase akkurat nå, etter å ha vært gjennom en tung og deprimerende periode. Ellers føler jeg at jeg har funnet meg selv. Jeg vet hvem jeg er, hva jeg står for og hva jeg mener om ting, og det er jeg veldig glad for. Jeg har også lært meg å ignorere de menneskene som prøver å bryte meg ned, og det har løftet mye vekt bort fra skuldrene mine!

Har du tenkt på å bleke/lysne håret ditt igjen? Hvorfor/hvorfor ikke?
Det kan godt hende jeg tar lysere striper en gang, men jeg blir nok aldri helt blond igjen. Jeg trives SÅ mye bedre som brunette! Jeg slipper den fæle etterveksten, det er helt klart billigere, håret blir mye mer glansfullt, og ikke minst sliter bleking utrolig mye mer på håret enn brunfargen gjør. Nå som jeg har brunt hår kan jeg dessuten gå i flere forskjellige klær med tanke på farger!

Hvor høy er du? Hvor mye veier du?
Jeg er 168 cm og veier 59 kg.

Huset ditt brenner og du kan bare ta med deg tre ting ut. Hva velger du?
Marc by Marc Jacobs-veska, graduation-hatten min, og ballkjolen min fra USA. Dere som ville se kjolen på meg kan se den her: http://heddainusa.blogg.no/1303077292_prom.html.

Er det ikke noen ganger litt rart å skrive innlegg som handler om forelskelse og kjærlighet som kan være vond, når du har kjæreste? Tror du kjærestene eller de rundt deg noen gang føler seg truffet av det du skriver?
Nei, det synes jeg er en helt naturlig ting å gjøre. Alle oppegående mennesker vet at ingen forhold er bare fryd og gammen, så jeg vil like så greit være åpen om det. Jeg skriver jo aldri direkte personlige ting om meg og Håkon, men når jeg skriver innlegg som handler om disse temaene bygger jeg de både på generell kunnskap og egne erfaringer. Jeg skriver aldri noe jeg ikke ville sagt til kjæresten om han spurte. Det er klart de rundt meg føler seg truffet til tider, men da har de vel all grunn til å gjøre det også. De vet likevel at bloggen min er et sted hvor jeg skriver ned hva jeg føler og mener der og da, og de vet jo hva jeg mener om dem i bunn og grunn.

Har du noen tips mot appelsinhud/cellulitter på lårene og rumpa?
I hate to break it to you, men dette fins det virkelig ikke noen mirakelkur mot. Jeg har kastet bort flere tusen kroner på behandlinger og cellulittkremer, men det hjelper ikke. Det sies at det hjelper å drikke mye vann og å trene de rammede områdene på kroppen, og dette tror jeg kanskje kan stemme litt, men bare hos noen. Hos meg, for eksempel, er det dessverre i genene, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Vi må bare lære oss å leve med det. 2 av 3 jenter har i større eller mindre grad appelsinhud, så vi burde heller se på det som noe som er helt normalt, og ikke gjøre det til et problem vi skjemmes over.

Dere kan fortsatt stille spørsmål i "ask me anything"-innlegget nedenfor!

bare til opplysning, så er ingen av linkene i innlegget annonselenker 

Det er virkelig på tide å ha en spørsmålsrunde. Tror ikke jeg har hatt en siden jeg bodde i USA. Dere kan spørre om hva som helst, men vær så snill, IKKE spør om USA og utveksling. Skal jeg være helt ærlig, så er jeg så lei av å svare på spørsmål, kommentarer og e-poster om utveksling at jeg holder på å spy, haha... Jeg tenkte heller å ha en egen spørrerunde hvor dere kan spørre om USA senere! Håper det går bra :-)

Kommer til å svare på ca. 20 spørsmål om gangen. Velger ut noen spørsmål jeg kommer til å svare på om noen dager! Kanskje allerede i kveld eller i morgen. Setter grensa til to spørsmål per person!